grav

sg - graven, pl - grave

1) ров м, я́ма ж

2) моги́ла ж

••

den, der gráver en grav for ándre, fálder selv derí [i den] — посл. не рой друго́му я́му, сам в неё попадёшь

* * *

earth, grave, tomb

* * *

(en -e)

(for døde) grave,

(især med monument) tomb;

(voldgrav) moat;

(udgravning) pit ( fx gravel pit),

(langagtig) ditch, trench;

(smøregrav) grease pit;

[den som graver en grav for andre falder selv deri]

(kan ofte gengives:) it is a case of the biter bit;

[den hellige grav] the Holy Sepulchre;

[tro den hellige grav vel forvaret]

T think that everything in the garden is lovely;

[stå med den ene fod (el. det ene ben) i graven] have one foot in the grave;

[lægge én i graven] bury somebody;

(fig) be the death of somebody,

F bring somebody to his grave;

[han tog hemmeligheden med sig i graven] he took the secret with him to the grave;

[han ville vende sig i sin grav] he would turn (over) in his grave;

[følge én til graven] attend somebody's funeral;

(se også rand, tavs).